Lunch time! - og franskleksjon

Jeg må i det minste komme meg på jobb så tidlig at jeg får gjort endel vettugt før klokka 12. Da er det nemlig tid for lunsj. Det er er gjeng med 5-15 fra lab-en som pleier å spise sammen. Noen er med oftere enn andre. Her venter vi på noen - og studerer verdenskartet.

Lunsj er seriøse greier. Jeg vil vel kalle det middag - og det er det det er for meg. Salat eller suppe, hovedrett og frukt, noen velger heller en kald salat istedet for hovedrett. Det er god mat: variert, europeisk, iallefall-ikke-Toro-mat. Og det er heller ikke så dyrt.

Ved bordet snakker alle fransk. Det hender de sier noe på engelsk til meg, eller oftere at jeg spør om noe på engelsk, men etter to setninger er det tilbake på fransk. Jeg prøver å forstå, men oftest gjør jeg ikke det.

Etterpå er det tid for kaffe og kryssord.
Vi går til en annen kafe for å kjøpe kaffe - går på omgang å kjøpe til alle. Her er det en som prøver å snik-se på kryssordet før de andre.

De første to ukene ble Sudoku-oppgava foreslått som alternativ for meg og en japaner som heller ikke kan fransk. Men en dag fant jeg ut at det var mer interessant med kryssordet. Først sier de ordet, så skriver de det, så det var en måte jeg kunne lære meg litt uttale på.

Neste dag fant jeg ut at jeg faktisk forsto endel. Vase = urne kunne stått i et norsk kryssord. Originare = natifs går an å forstå... Seinere har jeg kunnet bidra litt... et ord kanskje i hvert kryssord. Men jeg MÅ sitte sånn at jeg kan lese ordene, eller ha min egen avis.

Etter ca halvannen time er det på tide å jobbe litt mer.

(De dårlige bildene er helt og holdent min feil.)

Bikkjer, gutter og mannfolk - positive overraskelser

Ikke ta dette personlig noen!

Mannfolka (iallfall de fleste jeg kjenner), om de er 40 eller 50 eller 60, holder seg godt. Ikke mange med pondus.

Bikkjene er fantastiske. Jeg er ikke overbegeistra for hunder, og iallefall ikke når eieren sier: "Han er snill, altså." Jeg har ikke hørt det her. Her passerer hunder i passelig avstand uten å prøve å "hilse på" om hunden er uten bånd eller med.

Guttene oppfører seg som gentlemen. De jeg jobber med, eller sitter i samme rom som, og som er sveitsisk/italiensk/franske hilser, spør hvordan det går, holder dørene opp for meg, spør om jeg vil bli med å spise lunsj og ellers sørger for at jeg har det bra. Hadde det vært i Norge, ville jeg trodd det var noe på gang, men jeg tviler på at "alle" jeg jobber meg sjekker meg opp...

Status - lei

Advarsel: dette blogginnlegget består av klaging.

Jeg er lei. Kjenner at jeg får litt hodepine av å ikke drikke nok, men det er ikke så lett å få i seg masse vann når det ikke smaker noe godt (det gjør ikke kjøpevannet heller). Jeg er fortsatt sjuk, kanskje litt bedre. Er redd for å si at jeg er bedre, for da blir jeg alltid dårligere igjen.

På jobb så går det i lav-nivå. Jeg har ikke printf å debugge med, men en rad med 15 LED-lys. Jeg tror jeg har funnet ut hvorfor de blinker som de gjør. Og kompileringsprossessen er ganske langdryg: mellom hver endring jeg gjør må jeg kompilere hele biblotekene og operativsystemet og alle bakgrunnsgreiene som må være der, så kompilere programmet og tilsutt resette kortet og laste over programmet... det tar tid og det er ganske g

Selv om jeg både har varme og sol, så er ikke det bra nok. Det er varmt og klamt, og nesten for varmt for å sove om natta. Og ikke er det stille heller. I kveld er det kamp, så jeg må kanskje bare lukke vinduet og prøve å sove for det.

Og så er det språket. Jeg prøver å få med meg litt og forstå, men jeg veit ikke om det er verdt kreftene. Skal jeg gi blaffen? Eller skal jeg prøve mer enn jeg gjør nå? Et språkkurs hadde vært flott, men det har jeg ikke tid og krefter til.

Det er nesten som jeg lurer på om det går litt rundt for meg. Det er masse opplevelser, men jeg får ikke delt de med noen (som er villige til å snakke et språk jeg forstår). Denne bloggen er vel et utblåsningssted iallefall.

I dag har jeg sittet og stirret på dataskjermen i 7 timer på jobb, og det kommer til å bli noen timer til før jeg legger meg. Skal jeg skrive noe, må jeg gjøre det på dataen. Skal jeg lese må jeg på dataen. Skal jeg snakke med venner så må jeg på dataen.

Jeg fant italiensk is i butikken i kveld. Ikke så bra som den i Slovakia eller Italia, men bedre enn norsk is. Måtte bare spise en askjett før den smeltet helt. Etterpå fant jeg ut at jeg hadde fått sølt gryterett i ranselen min... godt jeg hadde spist litt is først :-)

Genevesjøen

På lørdag var jeg sår i øynene etter å ha sittet inne for lenge, så jeg måtte ut på tur. Først tog, så båttur over Genevesjøen:

Fjella og sjøen minner meg om deler av Sognefjorden - men med mye blassere farger. Det er ikke et dårlig bilde, fargene var så lyse.

Båten var en gammel hjuldamper. Dette bildet er til ære for pappa - som alltid lærer bort om tekniske ting.

Fra båten, mot der jeg gikk av toget. På tilbakevegen gikk jeg langs sjøen. Så vidt du kan se er det en borg på bildet.

Dette var båten. Det var litt kjøligere ute på sjøen, men jeg rakk å bli solbrent i ansiktet. Ganske fullt av turister.

Etter litt fram og tilbake (og innom en campingplass som ligna en kombinasjon av amerikanske trailer-parks, norske campingplasser og tyrolerhus + masse blomster) var jeg på rett vei. Dagens traktor.

Rôhnen før den renner ut i Geneve-sjøen. Alpene tror jeg i bakgrunnen. Det var fantastisk å gå over broa - en kunne kjenne at vannet var kaldt.

Jeg tok sjansen på at dette var drikkevann. Kaldt og godt!

Jeg gikk igjennom en naturreservat i området der elva renner ut i sjøen. Endel steder var det deilig skygge, andre steder var det lange rette strekker med masse sterk sol.

Jeg så: Stor fisk i elva, lama, hjort og geiter på en gård, øyenstikkere, firfisler, svaner i sjøen og i flukt, frosker og endel andre dyr, insekter og fugler. Fiskene var store. Jeg tror jeg har sett mer dyr på to uker her enn det jeg pleier å se et vanlig år hjemme.

Etter å ha godt lenge og langt, og lenger enn langt kom jeg ut av naturreservatet og fant bebyggelse. Kjøpte jus, sjokolade, chips og is for å kompensere for salt-, vann- og sukkertap. Litt seinere tok jeg en omfattende kattevask av de ukledde deler av kroppen. Bildene av meg selv før dette er sensurert bort.

Dette er ei sykt høy motorvei-bru, selv om det ikke ser sånn ut. Kult.

Dette er slottet/borgen jeg snakket om. Ganske stort det og.

Dette vokste i muren. Flott, ikke sant?

Fin sti.

Her er det trangt. Slottet er bygd i sjøen. Så er det såvidt plass til gangstien, før en mur. Over den lille muren er det plass til to-spora jernbane, før en høyere mur. Der går lokalvegen, og noen steder et hus eller to. Motorveien går høyt oppe i lia. Fasinerende.

Du kan se toget på bildet og. Det gikk flere ganger i timen i hver retning. Det liker jeg.

Fuksiatrær - til ære for mormor. Her hadde de de som parkplanter. Det var vanvittig mye fine blomster og trær, og jeg angrer på at jeg ikke tok flere bilder... tog toget tilbake. Det ble en god tur - 6 timer og halvannen mil i over 25 graders varme.

Snart hjemme - solnedgang over Jura-fjellene i det vestlige Sveits.

Helvetica

Til ære for landet jeg for tida befinner meg i, har jeg valgt å endre skrifttype til Helvetica. Den er over alt her...

Sveits bruker ch som landkode på nettet og som bilkjennetegn. Suisse, Schweiz, Svizzera, Svizra på fire forskjellige språk - men ingen av dem skrevet med ch.

Men på latin heter landet Confoederatio Helvetica. I tillegg har de en følelse for estetikk og sans for flotte skrifttyper...

(den offisielle sveitsiske nettsida er www.ch.ch - det fungere på alle språkene)

Kryssord, dyr og æsj-æsj-ost

Der er mye jeg har lyst å skrive på bloggen, men det blir liksom ikke tid til det. Ikke om jeg veit om det er så interessant for alle andre men det er viktig for meg å ta vare på minnene herfra. Så turene jeg var på i helga blir det kanskje noe om seinere i uka... Vi er en gjeng som spiser lunsj sammen, og etter maten er det alltid tid for kaffe og kryssord. Sudoku blir vennlig foreslått som et alternativ for oss som ikke snakker så mye fransk. På fredag fant jeg ut at det var interessant å følge med når de løste kryssordet, for da både uttalte de og skrev ordene. Jeg har ikke helt knekt den koden med uttale her enda. I dag var det enda bedre - jeg forsto faktisk endel av kryssordet: originares - nativs, cliché - stereotype, ponie - shetland... det beste av alt var denne: vase. Ja det er akkurat det samme på norsk, og på 4 bokstaver blir det urne. Så jeg kan noe, men jeg veit ikke om det fungerer på fransk... Nær meg er det en hage med dyr i. En dag jeg gikk forbi, så det ut som noen gjeitekillinger og en grisunge jaget av en hund. Og det var faktisk det det var. I dag fikk jeg tatt bilde og klødd geitekillingen litt. Selv om jeg har vokst opp i huset hvor den første Jarlsbergosten ble laget på 1800-tallet (dokumentasjon kan skaffes på forespørsel), var det ikke stort rom for ulike oster hjemme. Jeg var så kresen at jeg ikke ville ha Jarlsberg, unntatt på Grandiosaen. Mamma fikk alltid høre det når ho hadde kjøpt annen ost en Norvegia. Ho var (er?) den eneste som har sansen for Ridderost, Roquefort og Nordmanna-ost. Normannaost gikk under navnet æsj-æsj-ost. Jeg trodde jeg kanskje hadde blitt litt modigere – så i dag når jeg kjøpte ny ost prøvde jeg Gruyere, en skikkelig, sveitsisk ost. Hmm – tror ikke det blir så mye av den på rundstykkene mine framover. Jeg fant ut at det gikk an å lage scones med ost i, og det var slettes ikke værst, men jeg håper de andre i huset også har lyst på en smak... I tillegg til scones, har jeg laget kakao (for å bruke opp melk), og middag for noen dager framover (for å bruke bønner og grønnsaker før de blir dårlige). Plutselig sto jeg midt oppi avriming av fryseren. (Hvorfor må jeg alltid blande meg borti tette vasker, frysere og kjøkkenvifter?) Har et åpna tomatsausglass igjen å bruke før jeg har full kontroll.

Nytt telefonnummer

Har fått meg sveitsisk telefonnummer: + 41 78 7721 774. På skype er jeg maritane. Skal snart skaffe meg headset...

En liten statusrapport

Ute lukter det nyslått eng. Arbeidet går greit (gjennomsnittelig iallefall). Når jeg begynner på en oppgave virker den veldig vanskelig. Etter endel lesing, litt prøving og noen spørsmål går det mye bedre. Så tar det litt tid før alt er riktig og alle feil funnet og rettet. Det er skikkelig artig når alt fungerer og en kommer et steg videre. Jeg prøver å komme meg på jobb mellom åtte og ni engang. Vekkerklokka står på før sju... Så blir det litt arbeid, før en god og lang lunsj-pause klokka 12 (innlegg kommer snart). Jeg drar hjem i seks - sju-tida, kanskje handler jeg på vegen hjem. Så er jeg på nettet, lager meg litt mat og prater litt med Beke, før det er på tide å legge meg... Dagene går fort, men det er kjekt. I går var det fest for alle som jobber med eller studerer informatikk eller kommunikasjonsteknologi. I femtida og utover var det pizza utendørs på universitetsområdet. Det var kjekt å se folk fra en annen side. Endel nasjonaliteter klumpet seg sammen, mens andre ikke kommuniserte så sterkt hvor de kom fra. Jeg traff en amerikaner, og vi fikk delt litt felles frustrasjoner over språket. Å tyde muntlig fransk er som å tolke autografer - de to- tre første bokstavene er tydelige, resten bare forsvinner... Professoren på laben mimret om da han var på interrail i nord-Sverige. Jeg hadde med meg kamera på skolen, men la det igjen på lab-en. Da jeg kom hjem var jeg skikkelig trøtt. Jeg var glad Tyskland ledet ved pause, og mens jeg prøvde å sovne fikk jeg med meg utviklinga av kampen ved å høre tutinga, heiinga og svakt TV-ene som stod på alle steder. Portugiserne har gitt mye lyd fra seg om kveldene. Men når det var over v ar det merkelig stille. Enten så er det ikke så mange tyskere her, eller så feirer de med måte... Folk har begynt å hinte om at det finnes doktorer her, og i dag ble jeg mer eller mindre sendt av gårde av de jeg jobber med. Det var greit å finne frem (sveitsisk kollektivtraffikk!), og var ikke så lenge å vente selv om det var legevakt. Jeg har visstnok et eller annet virus (regnet med det), og jeg fikk noen medisiner (de må lindre litt iallefall). Han jeg kjøpte medisiner av snakket bare fransk, men det gikk bra det og. Pakningsvedlegga er på tysk, fransk og italiensk, så jeg har fått frisket opp litt tysk. I morra har jeg lyst ut på tur. Jeg kjenner øynene mine trenger en pause fra dataskjermen. Jeg skal ta det rolig, og ha med godt med klær og vann og alt. Rosene er til ære for mamma - håper rosene hjemme overlevde husvaskinga.

Bash, gnu, gcc, grep...

Jeg kommer meg visst ikke unna disse...

Ikke at det er opensource - jeg er stor fan av OpenOffice, og er glad i alternativer til de "største" (heia firefox!).
Ikke at de godt kan høre hjemme i litt Rufusaktige miljøer (om du har tenkt på å stille et teknisk spørsmål på nettet - les dette først).

Jeg vokste opp med Apple. Lenge før Windows var noe folk flest visste hva var, hadde vi denne flotte maskina med farger, vinduer og søppelmappe. Tegneprogrammet var bedre enn Paint noen gang vil bli, og en kunne virkelig gjøre masse artig i tekstbehandleren. Målet mitt var å kunne gjøre mest mulig uten musa, med hurtigtastene.

Når mamma og pappa etterhvert fikk en pc i grisehuset var den i svart og hvitt, og utrolig tungvint å utforske. Det var mye artigere å grave så langt ned i kontrollpanelvalga på Mac-en.

For to år siden måtte jeg begynne litt med noe linux-aktig. Jeg få hjelp av en fysikk-student (takk, Isak) for å fikse stien til mappa mi når jeg installerte cygwin på maskina mi. Og etterpå har det blitt mer. Men bare så mye som jeg må. Jeg har blitt som mamma, redd for å ødelegge noe og gjøre noe feil. (Mamma er ikke redd lenger, jeg er ikke modig lenger.)

Jeg er ikke helt 'venn' med kommandolinja. Det har ikke de jeg arbeider hos tatt hensyn til...

Den andre sida: Mange av disse kommandolinjeprogrammene er nyttige og de er utviklet for samfunnet uten å kreve betaling. Målet er at best mulig programmer skal være tilgjengelige for flest mulig ved å samarbeide og bygge på hverandres arbeid. Best mulig - etter det de som skriver programmene verdsetter. Jeg kan skjønne at utviklerne heller vil utvikle programmer, enn å bruke masse tid på å lage grafiske brukergrensesnitt som gjør koden større, bringer med seg flere feil og som ikke er lettere å bruke om en 'kan' det å bruke ei kommandolinje. Og kan utviklerne bruke kommandolinja, burde andre også kunne lære seg det om de gidder.

Så jeg har en jobb foran meg. Jeg kunne da jeg var 9, jeg kan nå og!

For de som ikke forsto så mye (det gjorde ikke jeg heller for et år siden):
Kommandolinje: åpne startmenyen, klikk på kjør...

Tittelen nevner program som gjør ulike ting i Linux. Der du ville klikket på et ikon og krysset av i Windows, må du skrive inn navnet på programmet og de valgene du vil ha. Om du skriver inn feil får du beskjed - men ikke alltid om hva som egentlig skulle stått. De ulike valgene bør du kunne utenat, eller du bør være glad i å lese manualer.

Gcc er en kompilator (oversetter datamaskinprogrammer mennesker skriver til noe som ligner det maskinen forstår). Så når oversetteren må oversettes blir det 'litt' komplisert.

Cygwin er en måte å få Linuxting til å kjøre på Windows. Stien har med organiseringa av "mapper" å gjøre - kan ikke bare dra og droppe vet du.

Rufus er en studentorganisasjon på Universitetet i Tromsø.

Baking again?

Paul (one of those who lives the same apartment) asked me this today. Maybe not so strange - I bake something as often as he eats frozen pizza. I have made rolls twice, pizza, scones and rolls again today... I need something to eat - and this is as close as I get making bread. Store-bought bread doesn't count... I and Beke made pizza on Saturday, she had never had corned beef on pizza before. It is really nice to live with her. She is an exchange student from Germany, and have been to high school in Canada, so we have something to talk about. She has adapter for electricity, knows where to buy stuff, knows about being new here and always has something to help me. In the evening I was really tired. I forgot to take out the rolls. The oven turned off automatically, but the buns were hard... I made scones yesterday. And today I made more rolls. Should last some days now. And European Soccer Championship: This is what happens when France looses. Not after the last match, but the one before that. I am better. I take some medicine for my cough and it helps. It does taste good to, except for it being medicine. Next post migth be in Norwegian.

Takk og lov for Rema 1000

Mat er viktig. Men det hjelper ikke å ha funnet matbutikken, når en ikke finner det en trenger inni matbutikken. Det er greit med Rema 1000 - de har det du skal ha - ca 1 eller få sorter av hvert slag - ikke lett å ta feil. Men her...

1. forsøk var på Coop. Forestill deg Meny eller Eide Handel på størrelse med CoopOBS-Hypermarked... masse frukt, grønnsaker, jus, jogurt, ost og kjøtt. Men hveitemjøl?

2. forsøk var på Migros. Den ligger på veien til metroen, så det er greit. Fortsatt stort, fortsatt undertøy og pocketbøker og flagg, men med et mer overkommelig utvalg av hver vare, og litt billigere. En hel stor hylle til bare kaffe og te, masser av pasta... her må det finnes mjøl. Fint sikta hveitemjøl, brødblandinger, mer hveitemjøl, og så en type rugmel og en type grov hveitemjøl. (Rugmjølet var fint det også.)

3. forsøk - CoopPronto - den eneste butikken åpen etter kl 19.00 og en blanding av Joker og en russisk Statoil-stasjon. Ikke noe mjøl, men en god seksjon for vin.

4. forsøk - en annen Migros. Enda større, og måtte spørre 3 personer om hvor det var toalettpapir. De pekte i 3 forskjellige retninger. Prøvde ikke finne mjøl engang.

5. forsøk - tilbake til den første Migrosbutikken. Fant tilfeldigvis frø, havregryn og hvetekli blandt frokostblandingene. Nå er det håp for brødbakinga!

Jeg har drømt på ...ehh

De sier at når du virkelig kommer inn i et språk begynner du å drømme på det språket. I dag tidlig drømte jeg på fransk... eller kanskje ikke. Jeg drømte at jeg måtte sette en bit i et troaix-register for å få lov å reise gratis med månedskortet mitt.

Ikke det at troaix er et fransk ord - fant det ikke på google i allefall. Og bit-setting er mer C enn fransk. Hmm - tror bare det er Silje som skjønner noe av alt dette her.

C - er et programmeringsspråk
bit - er et siffer i et binært tall - blir bl.a brukt for å skru av og på valg på en veldig kompakt måte

Hvorfor jeg er i Sveits

Jeg er i Sveits i sommer på et "internship", prosjekt, praksis... kall det hva du vil. Jeg har vært her en knapp uke og skal være her til midten av august.

Det jeg arbeider med er et prosjekt a la "Real-time Operating System for Multi-Processor Environment", og lønnen er erfaring, opplevelse av Europa, kost og losji og litt lommepemger.

Jeg var ikke så veldig gira før jeg dro. Etter OS-kurset var jeg lei alt som het programmering, og ikke hadde jeg spesielt lyst å dra til Sveits. Men etter ei uke ferie var det greit å begynne å programmere, og det har fint å komme hit. Jeg håper og regner med at de neste ukene blir enda bedre!

Bilder og byliv

Her kommer bildene! Det første er fra et planfritt kryss mellom meg og metro-stasjonen. Det ser ganske landlig ut, men det er midt i en forstad, og sauene har vei på alle sider. Burde funke på nye E-18 i Vestfold og Østfold også Det er fotball-EM for tida. Den største innvandrergruppa til Sveits er fra Portugal - og det pipes og ules utafor rommet mitt når Portugal spiller. Og litt ellers og. Portugisiske flagg på biler, t-skjorter, som skjerf og på alle hus... Jeg har aldri bodd så nærme en togstasjon tidligere og disse sporene krysser jeg hver dag. Nesten alltid er det tog som kjører inn eller ut av stasjonen. Tenk å sette seg på et tog og dra nesten hvor som helst i Europa i løpet av noen få timer... Dette bildet er faktisk enda nærmere storbyen. Kuene beiter på et lite stykke grass mellom togsporet og endel av universitetet. Ganske kult.

Førsteinntrykk fra Sveits

ca 10. juni 2008

Hmm... hva skal jeg skrive?

Hjernen min har ikke funnet ut hvilket språk den skal operere på enda, eller heller: den er lei av å vente på at jeg skal bestemme meg for et språk. Det ideelle hadde vært fransk, men det var nå engang ikke det jeg valgte på ungdomsskolen. Men det har ikke supermarkedet, kantina, studentbolighusholderska eller de som snakker med hverandre på lab-en fått med seg.Italiensk hadde heller ikke vært så dumt, så hadde jg forstått hva de to italienerne jeg spiste lunsj med snakket om. Godt jeg kan litt engelsk – har lest igjennom minst 3 dokumentasjoner om OS-et eCos (embedded configurable OS) og spesifikasjonene til OpenRisc arkitekturen i dag. Regner med at det blir litt lesing av spesifikasjoner for de som jobber på telenor også?

Trodde aldri jeg skulle få bruk for så mye fra arkitekturkurset og OS-kurset, men nå ser det mye greit ut. Jeg er veldig glad for at vi måtte lære MIPS, for alt av synkronisering og alle deler av OS-kurset generelt. Der jeg sitter midt mellom doktorgradsstudenter og folk som er ferdige med mastergradene, prøver veilederen min å få meg til å slappe av: ingen flyttall implementeringer, inget filsystem, singelprossess, bare 10 – 20 linjer assembly av og til... vi får se. Ting har jo vært «enkelt» før og.

Har fått en arbeidsplass rett ved vinduet – stor overgang fra lg-laben på UiT. Nå kan jeg få så mye frisk luft jeg bare vil, og det er lavt støynivå også. Og han som hører på musikk spør meg om det er greit og om det er for høyt...

Jeg har fått rom på en studenthybel. Det har gått bedre enn (ehmm, Silje) visse studenthybler i Tromsø. Det bor 3 andre her også, har pratet med de to som er i byen nå. Har fått pratet endel, fått skyss til butikken og hjelp til diverse (små)ting, som veien til metroen... Rommet er stort (og tomt) og kjøkkenet overraskende appetittelig i forhold til at det bor 3 her som snart skal ha eksamen.

I går var jeg på butikken, ja. Hadde litt vansker med å finne matbutikken, det var ett litt stort senter... Fant endel mat (men ikke mjøl...) og ble skikkelig imponert over frukt og grønt delen. Her måtte kassafolka jammen kunne mange PLU-koder eller hva det heter. Da jeg kom til kassa fant jeg ut at jeg ikke hadde forstått systemet – jeg ble send tilbake for å veie og merke frukten selv... så i tillegg til å lære data og fransk, må jeg pugge PLU-koder i sommer. Skal ha mer medlidenhet med kassafolk neste gang jeg handler frukt i Norge.

Jeg trodde sveitsere var verdensmestere i miljøvennlighet. Men søppelet sorteres bedre i Tromsø enn på studenthybelen her.

Jeg trodde jeg måtte tidlig opp og være veldig presis, men jeg kan komme og gå når jeg vil, og snart får jeg nøkkelkort – så dette blir som hjemme.

Men de er glad i landbruk og husdyr.

Og det er fotball EM.

Drømmesøndag

Jeg var på besøk hos Sara forrige helg og hadde en fantastisk dag!
Våknet tidlig og hadde god tid, og rakk bussen.

Men bussen brukte lang tid for å komme seg til kirka - ca 1 time på 6 kilometer eller noe. Så vi kom et kvarter for seint til gudstjenesten. Vel, vel.

Det var en flott gudstjeneste med tekst fra Efeserne 3.14-21. Det handlet om at Guds kraft ligger i å kjenne den kjærligheten Gud har elsket oss med. Og så sang vi "Å for djup i Jesu kjærleik" på engelsk (ble litt norsk og på meg - er så glad i den salmen). Etterpå var det lunsj - masse forskjellige retter - indisk - italiensk osv. Godt og blandet. Det var noen der som skulle prøve å finne ei bra kirke for meg i Sveits.

Etter gudstjenesten dro vi på tur, en gjeng fra kirka pluss litt andre. Nesten alle var språkstudenter. Først en ny time på buss før vi kom til klippene langs sjøen. Vi hadde planer om å gå ganske langt - og fikk alle med på det!

Det var bratte kalksteinsklipper helt ut til sjøen. Grasset var beitemark for sau og kyr, klippene holdt på å revne noen steder. Frisk vind, sjølukt og fanastisk bølgende grønt landskap. Vi gikk ei god mil, opp og ned over sju åser. Tilslutt tok jeg meg et bad i sjøen, tror det er det beste badet jeg har hatt på 4 år.

Vi stoppa på veg hjem og fant tilslutt en åpen kafe. Vi venta sikkert lenger på desserten, enn vi brukte for å spise. Vi måtte skynde oss tilbake for å pakke, sjekke togtider og sjekke bryllupsbilder på facebook.

Takk for en fantastisk England-ferie Sara!