Lunch time! - og franskleksjon

Jeg må i det minste komme meg på jobb så tidlig at jeg får gjort endel vettugt før klokka 12. Da er det nemlig tid for lunsj. Det er er gjeng med 5-15 fra lab-en som pleier å spise sammen. Noen er med oftere enn andre. Her venter vi på noen - og studerer verdenskartet.

Lunsj er seriøse greier. Jeg vil vel kalle det middag - og det er det det er for meg. Salat eller suppe, hovedrett og frukt, noen velger heller en kald salat istedet for hovedrett. Det er god mat: variert, europeisk, iallefall-ikke-Toro-mat. Og det er heller ikke så dyrt.

Ved bordet snakker alle fransk. Det hender de sier noe på engelsk til meg, eller oftere at jeg spør om noe på engelsk, men etter to setninger er det tilbake på fransk. Jeg prøver å forstå, men oftest gjør jeg ikke det.

Etterpå er det tid for kaffe og kryssord.
Vi går til en annen kafe for å kjøpe kaffe - går på omgang å kjøpe til alle. Her er det en som prøver å snik-se på kryssordet før de andre.

De første to ukene ble Sudoku-oppgava foreslått som alternativ for meg og en japaner som heller ikke kan fransk. Men en dag fant jeg ut at det var mer interessant med kryssordet. Først sier de ordet, så skriver de det, så det var en måte jeg kunne lære meg litt uttale på.

Neste dag fant jeg ut at jeg faktisk forsto endel. Vase = urne kunne stått i et norsk kryssord. Originare = natifs går an å forstå... Seinere har jeg kunnet bidra litt... et ord kanskje i hvert kryssord. Men jeg MÅ sitte sånn at jeg kan lese ordene, eller ha min egen avis.

Etter ca halvannen time er det på tide å jobbe litt mer.

(De dårlige bildene er helt og holdent min feil.)

Bikkjer, gutter og mannfolk - positive overraskelser

Ikke ta dette personlig noen!

Mannfolka (iallfall de fleste jeg kjenner), om de er 40 eller 50 eller 60, holder seg godt. Ikke mange med pondus.

Bikkjene er fantastiske. Jeg er ikke overbegeistra for hunder, og iallefall ikke når eieren sier: "Han er snill, altså." Jeg har ikke hørt det her. Her passerer hunder i passelig avstand uten å prøve å "hilse på" om hunden er uten bånd eller med.

Guttene oppfører seg som gentlemen. De jeg jobber med, eller sitter i samme rom som, og som er sveitsisk/italiensk/franske hilser, spør hvordan det går, holder dørene opp for meg, spør om jeg vil bli med å spise lunsj og ellers sørger for at jeg har det bra. Hadde det vært i Norge, ville jeg trodd det var noe på gang, men jeg tviler på at "alle" jeg jobber meg sjekker meg opp...

Status - lei

Advarsel: dette blogginnlegget består av klaging.

Jeg er lei. Kjenner at jeg får litt hodepine av å ikke drikke nok, men det er ikke så lett å få i seg masse vann når det ikke smaker noe godt (det gjør ikke kjøpevannet heller). Jeg er fortsatt sjuk, kanskje litt bedre. Er redd for å si at jeg er bedre, for da blir jeg alltid dårligere igjen.

På jobb så går det i lav-nivå. Jeg har ikke printf å debugge med, men en rad med 15 LED-lys. Jeg tror jeg har funnet ut hvorfor de blinker som de gjør. Og kompileringsprossessen er ganske langdryg: mellom hver endring jeg gjør må jeg kompilere hele biblotekene og operativsystemet og alle bakgrunnsgreiene som må være der, så kompilere programmet og tilsutt resette kortet og laste over programmet... det tar tid og det er ganske g

Selv om jeg både har varme og sol, så er ikke det bra nok. Det er varmt og klamt, og nesten for varmt for å sove om natta. Og ikke er det stille heller. I kveld er det kamp, så jeg må kanskje bare lukke vinduet og prøve å sove for det.

Og så er det språket. Jeg prøver å få med meg litt og forstå, men jeg veit ikke om det er verdt kreftene. Skal jeg gi blaffen? Eller skal jeg prøve mer enn jeg gjør nå? Et språkkurs hadde vært flott, men det har jeg ikke tid og krefter til.

Det er nesten som jeg lurer på om det går litt rundt for meg. Det er masse opplevelser, men jeg får ikke delt de med noen (som er villige til å snakke et språk jeg forstår). Denne bloggen er vel et utblåsningssted iallefall.

I dag har jeg sittet og stirret på dataskjermen i 7 timer på jobb, og det kommer til å bli noen timer til før jeg legger meg. Skal jeg skrive noe, må jeg gjøre det på dataen. Skal jeg lese må jeg på dataen. Skal jeg snakke med venner så må jeg på dataen.

Jeg fant italiensk is i butikken i kveld. Ikke så bra som den i Slovakia eller Italia, men bedre enn norsk is. Måtte bare spise en askjett før den smeltet helt. Etterpå fant jeg ut at jeg hadde fått sølt gryterett i ranselen min... godt jeg hadde spist litt is først :-)

Genevesjøen

På lørdag var jeg sår i øynene etter å ha sittet inne for lenge, så jeg måtte ut på tur. Først tog, så båttur over Genevesjøen:

Fjella og sjøen minner meg om deler av Sognefjorden - men med mye blassere farger. Det er ikke et dårlig bilde, fargene var så lyse.

Båten var en gammel hjuldamper. Dette bildet er til ære for pappa - som alltid lærer bort om tekniske ting.

Fra båten, mot der jeg gikk av toget. På tilbakevegen gikk jeg langs sjøen. Så vidt du kan se er det en borg på bildet.

Dette var båten. Det var litt kjøligere ute på sjøen, men jeg rakk å bli solbrent i ansiktet. Ganske fullt av turister.

Etter litt fram og tilbake (og innom en campingplass som ligna en kombinasjon av amerikanske trailer-parks, norske campingplasser og tyrolerhus + masse blomster) var jeg på rett vei. Dagens traktor.

Rôhnen før den renner ut i Geneve-sjøen. Alpene tror jeg i bakgrunnen. Det var fantastisk å gå over broa - en kunne kjenne at vannet var kaldt.

Jeg tok sjansen på at dette var drikkevann. Kaldt og godt!

Jeg gikk igjennom en naturreservat i området der elva renner ut i sjøen. Endel steder var det deilig skygge, andre steder var det lange rette strekker med masse sterk sol.

Jeg så: Stor fisk i elva, lama, hjort og geiter på en gård, øyenstikkere, firfisler, svaner i sjøen og i flukt, frosker og endel andre dyr, insekter og fugler. Fiskene var store. Jeg tror jeg har sett mer dyr på to uker her enn det jeg pleier å se et vanlig år hjemme.

Etter å ha godt lenge og langt, og lenger enn langt kom jeg ut av naturreservatet og fant bebyggelse. Kjøpte jus, sjokolade, chips og is for å kompensere for salt-, vann- og sukkertap. Litt seinere tok jeg en omfattende kattevask av de ukledde deler av kroppen. Bildene av meg selv før dette er sensurert bort.

Dette er ei sykt høy motorvei-bru, selv om det ikke ser sånn ut. Kult.

Dette er slottet/borgen jeg snakket om. Ganske stort det og.

Dette vokste i muren. Flott, ikke sant?

Fin sti.

Her er det trangt. Slottet er bygd i sjøen. Så er det såvidt plass til gangstien, før en mur. Over den lille muren er det plass til to-spora jernbane, før en høyere mur. Der går lokalvegen, og noen steder et hus eller to. Motorveien går høyt oppe i lia. Fasinerende.

Du kan se toget på bildet og. Det gikk flere ganger i timen i hver retning. Det liker jeg.

Fuksiatrær - til ære for mormor. Her hadde de de som parkplanter. Det var vanvittig mye fine blomster og trær, og jeg angrer på at jeg ikke tok flere bilder... tog toget tilbake. Det ble en god tur - 6 timer og halvannen mil i over 25 graders varme.

Snart hjemme - solnedgang over Jura-fjellene i det vestlige Sveits.