Dette er et oliventre...

Hei

Tenkte det var greit at dere hadde sett ett ekte oliventre - noe sikkert mange av dere har. Jeg var paa kortkurs paa Fjellheim bibelskole i Tromsoei slutten av februar. De som var der, og andre som f.eks leser Esekiel eller Aapenbaringsboka i bibelen, kan ha nytte av dette... jeg mener i forhold til de (etter forholdende gode) tegningingene vi fikk presentert der...

Dette er et typisk oliventre - iallefall i Mesa, Arizona, USA.


VIsste du at det ikke er saerlig lurt aa spise ferske oliven? De er bitre og ikke gode aa spise. Det skal heller ikke vaere godt for kroppen aa spise dem. Men naar de blir su

There's so much to tell...

... but the worlds are so far apart.

Det er hva jeg tenker naar jeg setter meg ned for aa skrive paa bloggen min paa norsk. Akkurat naa hadde det vaert lettere for meg aa skrive paa engelsk, men jeg veit at saa snart jeg er hjemme igjen i Norge, vil jeg utrykke meg best paa norsk. Saa da blir det norsk...

For meg er Arizona og Norge to helt forskjellige verdener. Mange ganger denne uka har jeg proevd aa fortelle hvordan jeg har det, hva jeg gjoer osv. for vennene mine her. Jeg tror jeg har klart det, men det har tatt tid, ord og krefter for aa faa det til. Skal jeg forklare og sammenligne bensinpriser og kjoering her og i Norge, maa jeg regne om fra liter til gallons, fra kilometer til miles, fra kroner til dollar, og egentlig skulle jeg vel ha tatt med noe om prisnivaaet i Norge. I allefall maa jeg nevne skattene... Det tar tid aa forklare ting, og bensin er en av de enkle - det er bare aa regne om. Midnattsol og moerketid er vanskeligere (det er ikke bekmoerkt hele vinteren), det at jeg er ettaaring i Misjonssambandet er enda vanskeligere...

Og saa er ikke jeg den samme her og hjemme... det er det kanskje ikke saa mange som forstaar. Ting som hoeres bra ut her, fungerer ikke noedvendigvis hjemme og motsatt. I saanne saker, trur jeg det bare er jeg som innerst inne veit hva som er rett for meg aa gjoere i de ulike kulturene. Det er litt slitsomt, men ogsaa godt aa vite at det er flere maater aa gjoere ting paa, og at det ikke noedvendigvis er feil aa gjoere det paa en annen maate.

Det var noen tanker om det aa krysse grensene...

Etter ei uke i Arizona

Naa er det ei uke siden jeg kom til Mesa, Arizona. Det var her jeg var det aaret jeg var utvekslingsstudent for tre aar siden. Du verden, hvor tida flyr. Den yngste vertssoestra mi er dobbelt saa mange aar na og jeg har faatt en ny vertssoester paa 6 mnd.

Jeg har faatt gjenoppleve mye denne uka. Jeg har truffet igjen familien "min", onkler, tanter, besteforeldre og andre som ofte stakk innom og som fortsatt gjoer det. Jeg har spist amerikansk mat og vaert paa de gamle stedene...

Naar jeg kom ut av flyplassen, luktet det Arizona-natt. Det er vanskelig aa beskrive lukter, men de bringer tilbake saa mange minner. Arizona-nettene er varme, men med et kjoelig drag, det lukter oerken, lufta er toerr, litt eksos, men ikke saann at det lukter vondt. Bland dette med litt grill-lukt, lukten av toert grass og appelsinblomst-lukt. Det er ikke sikkert dette sier noen andre enn meg noe, men for meg brakte det fram minner fra bursdagsselskap om kvelden, vann-krig om kvelden, utallige amerikans-fotball-kamper paa Mesa High, moeter med AFS-studentene i omraadet og saa mye mer.

Saann har det vaert med saa mange lukter fra det aaret. Lukten av Mesa High, lukten av huset "mitt", lukten av City of Mesa, lukten av oerken, lukten av appelsinblomster (soet, tung duft, litt som jasminblomster) ...

Beatiful winter day at Senja Island

Engelsk: Wanted to post a couple of pictures I took yesterday. I went to a small village to have children's group. The mountains were fantastick, and the most spectacular of them were opposite the diretction of the photograph.

In the middle of the shore on the other side, there is an iland with many people living there, the iland i s low, and almost not visible. The road down there is through the mountain.

Norsk: Fantastisk vær når jeg skulle ut på barnelag. Det kom 8 unger og 6 ungdommer, og det var ganske greit. De blir ikke enige om vi skal spille fotball eller ikke, men de hadde hørt om Peters fornektelse og hvordan Jesus møtte ham da han sto opp igjen!

Snart på reis

Nå er det under to uker før jeg sitter i USA og spiser ekte amerikansk taco... Vi hadde nemlig taco til middag i dag på Nordborg (hvor jeg bor), og jeg lagde meg varme nachos. Norsk taco blir ikke ordentlig taco for meg. Da er det Arizona-varianten som gjelder. Det er ingen stor ting, men jeg er veldig glad i South West lagd meksikansk mat, med enchilladas, quesedias, bønner og TacoBells tacopizza...

Jeg begynner snart å få reisefeber. Det er ikke bare SAS som friker meg ut for tida. Det er så mye som skal ordnes og fikses og pakkes, og så mange faktorer jeg ikke har helt styret på. Jeg er visst stadig på farten. Helga som var, var jeg i Tromsø. I går var vi på barnelag 6 mil herfra, og til helga er det leir. Så blir det Finnmark - hjemme - USA i ett (om SAS vil).

På reise må man forholde seg til det uforutsette. En har aldri alt planlagt. Nå holder jeg på å lese om ulike folk som har reist til Norge, og som ofte har reist fra landet sitt ufrivillig. Da må hver enkelt velge hvilken instilling en skal ha til det som er ukjent og fremmed.

Jeg har lyst til å nyte den friheten det er å reise, og de utfordringene jeg kan velge å ta eller la være... Kanskje jeg klarer å ta med litt av den erfaringen til bake til hverdagen? Og så får dere se de neste dagene...

- og som kristen er mitt hjemland i himlen.