Første dagene i Lund

Tida går fort og utrolig sakte på en gang. Jeg har vært her ei knapp uke. Jeg har gjort så mye. Ikke at jeg har fått gjort så mye, men mer at uansett hva jeg gjør så må jeg tenke meg om. Rutinene, kjennskapen, automatikken er ikke der enda.

- Jeg har gått meg bort, dvs sykla meg bort. Syklet i ring, sykla og kommet ut helt på feil plass. Jeg har visst ikke retningssans, iallefall ikke uten fjell, og ei sol som går etter klokka i Tromsø.

- Jeg har kommet meg til noen matbutikker, etter diverse omveier. Og i dag fant jeg en stor, flott ICA Kvantum, rett på skoleveien. Nå er både matlyst og handlelyst reddet for dette semesteret.

- Lund er en genial sykkelby. Egne sykkelfelt, bilene har vikeplikt (og er veldig ivrige på å vike), egne lys for sykler i lyskryssa. I dag fant jeg til og med en høytrykksluftstasjon (sånn bensinstasjoner har for biler) for sykler rett utenfor bygget "mitt" på universitetet. Nice.

- Jeg har redusert antall innlegg i RSS-leseren min med et firesifret nummer. Blant annet har jeg endelig fått lest slutten på Pioneer Womans kjærlighetshistorie. Det er det nærmeste jeg har vært å lese en ukeblad-føljetong. Sånn det ser ut på skolen nå, blir det ikke så mye tid til å lese blogger fremover. Prioritering...

- Jeg har snakket med noen svensker. Ikke værst til å være utvekslingsstudent. Og så har jeg truffet andre utvekslingsstudenter, særlig tysktalene. Etter at jeg sa alt jeg kunne fra tysktimene: "Meine Name ist .... Das Wetter ist herlich", endte jeg opp med å svare på hva som var rett å si på svensk. "Ikke hør på meg, jeg kan ikke svensk, men i Norge sier vi..." og forklarte hvorfor "dinner" heter middag, selv om det er seint på ettermiddagen, norsk krigshistorie og om Svalbard.

Språk er vanskelig. Skal jeg snakke engelsk eller svensk når det er svensker og nordmenn og utvekslingstudenter samla? Er det frekt å snakke på vei på norsk, når jeg snakker med nordmenn, men med andre tilstedet? Jeg liker jo ikke at andre plaprer i vei på sitt eget språk, men det blir kunstig å snakke engelsk i Sverige. Og hva skal jeg snakke til foreleserne: Når de ikke er svenske, men sikkert/kanskje/burde forstå svensk. Hjernen min stopper å tenke i sånne situasjoner, og det er ikke helt bra.

- Jeg er inne i et kirkelig kultursjokk. Etter å ha gått i en lav-lav-lavkirkelig forsamling i 5 år, har jeg begynt i en høy-høykirkelig en her i Lund. Jeg tror jeg trives med det, men det er litt av en overgang. Godt jeg fikk med meg to gudstjenester i Dnk og en katolsk messe i sommer.

- Jeg bor i et hus som er helt mørkt i 11-tida på kvelden. De andre to som bor her har fornuftige, voksne leggetider. Blir litt påvirka jeg og :-).

- I dag var første skoledag. Jeg er fornøyd med faga jeg har valgt, og gleder meg til fortsettelsen.